Formanalyse

Mhy

Type: Pendellampe

Farger: Sort, hvit, grå, lilla, rød, grønn og gul

Pris: 1.390,-

Høyde: 24.5 cm

Diameter: 20.3 cm

Design: Norway Says

Lampen Mhy har utgangspunkt i den geometriske grunnformen sirkelen. Selv om lampen bygger på en geometrisk grunnform har den myke linjer som skaper en behagelig og elegant følelse. Formen skaper også assosiasjoner til den hissige karakteren “ Lille My” i barnehistoriene fra Mummidalen. Lampen, i likhet med Lille Mys hår, er bred nederst og smalner til oppover. Den nederste delen er klokkeformet og avsluttes i overgangen til den smale ovalformen på toppen.

Mhy har kun én hovedfarge på utsiden av skjermen, og er farget off white på innsiden. Av alle fargene Mhy kommer i er det den varme røde som samsvarer med Lille Mys hårfarge fra barnebøkene. Den røde fargen skaper ett sterkt uttrykk, og er en klar signalfarge som skiller seg ut.

Det er ikke annen dekor på denne lampen.

Det helhetlige uttrykket av lampen er lekent, samtidig som det er veldig elegant. Den “avlange” knoppen på toppen fungerer som blikkfang og er lampens dominerende punkt. Tyngdepunktet finner vi derimot lavt i denne formen – nederst på lampeskjermen der hvor den er bredest. Vi får ett inntrykk av at lampen er todelt; den smale formen på toppen går over i den mye bredere nedre delen omtrent på midten. Dette skaper en slags størrelses-kontrast. Denne lampen er en veldig symmetrisk. Den ser helt lik ut fra alle sider fordi de runde formene er sentrert rundt samme “punkt” i lampen.

Lampeskjermen er laget av aluminium som er et industrielt framstilt materiale. Materialet har et kaldt og hardt uttrykk, og en glatt lakkert overflate. Metall kan gjenvinnes, så aluminiums-skjermen kan også gjenvinnes.

Lampen er industrielt fremstilt. Avhengig av fremstillingsmetode kan den enten være enkel eller mer teknisk krevende å produsere. Om lampeskjermen produseres i to deler (en øvre og en nedre del som senere setter sammen) vil det ikke nødvendigvis være en veldig krevende prosess, i forhold til om hele lampeskjermen produseres i ett.

Mhy fungerer både som praktisk lampe og dekorativ gjenstand. Størrelsen på lampen gjør det mulig å plassere flere lamper i små klynger, på rekke over spisebord, kjøkkenbenk, i gangen eller bare én enkelt lampe over ett lite bord inne i stua. Har man en nøytral innredning fra før, kan Mhy virkelig sette prikken over i’en på innredningen. Den er helt klart et spennende blikkfang – spesielt i en av de spreke fargevariantene!

Lampen er funksjonelt god, og er laget av et forholdsvis robust materiale (sammenlignet med f.eks. glass). Materialet er ikke brennbart, det er heller ingen skarpe kanter eller andre potensielt farlige utforminger i formen. Denne lampen er derfor trygt utformet, og det skal ikke være mulig å komme til skade om man følger alle retningslinjer. Den er enkel å rengjøre og holde støvfri fordi den har en glatt overflate. Det er heller ingen sak å vedlikeholde lampen. F.eks. er det enkelt å komme til for å skifte pæren, grunnet formen og den brede åpningen i bunnen.

Bildet lampen blir presentert i er rent og ryddig. Lampen er det eneste elementet og er plassert foran en helt hvit bakgrunn. Dette er med på å forsterke de rene linjene og gir ett ryddig uttrykk.

Prisen er relativt høy sammenlignet med hva man kan finne lamper til i dag, men tatt i betraktning at det er et designelement av unik karakter er det egentlig ikke annet å forvente.

Fargeoppgave

Akrylmaleri

Temaet for denne oppgaven var fargekontraster, fargebehandling, kontraster og hus. Penget var å arbeide med og bli bedre kjent med Johannes Ittens fargeteori (Ittens fargesirkel), og minst en av de følgende sju fargekontrastene hans:

• Lys/mørk kontrast
• Kald/varm kontrast
• Komplementærkontrast
• Simultankontrast
• Kvalitetskontrast
• Kvantitetskontrast
• Egenkontrast

Jeg valgte å bruke bl.a. komplementærkontrast i akrylmaleriet mitt. Komplementærkontrast er den kontrasten som oppstår mellom to farger som står ovenfor hverandre i fargesirkelen, f.eks. rød og grønn, fiolett og gul, blå og oransje. Jeg brukte fiolett og gul som hovedfarger i maleriet, men eksprimenterte med ulike fargetoner for å skape liv i bildet.

Vi begynte med å grunne en A2 papp-plate med hvit akrylmaling, to lag på begge sider. Deretter malte jeg en fiolett bakgrunn for bildet, med variasjon i fargetone, penselstrøk og påføringsteknikk (svamp, pensel o.l.). Neste steg var å få husformene inn i bildet ved å bruke maskeringsteip. Poenget er at man bruker teipen til å forme husene, deretter male over igjen (med en annen farge enn bakgrunnen) og tilslutt fjerne teipen så bakgrunnsfargen kommer fram igjen hvor teipen hadde vært. Jeg malte over teip og bakgrunn med gult og oransje i ulike toner.

Den siste finishen, etter teipen var fjernet, var å ev. bearbeide overflaten. På overflaten brukte jeg sandpapir for å få frem litt av den fiolette bakgrunnen øverst i bildet, og transparet på noen av husene. Transparent blir gjennomsiktig når det tørker og skaper en litt skinnende overflate.


Utsnitt

Når akrylmaleriet var hengt opp skulle vi ta bilder av det for å bruke som motiv på takkekort til utplasseringsplassene vi har vært på i høst og i vår. Vi tok bilde av hele maleriet, og prøvde oss fram til vi fant et utsnitt fra maleriet vi likte. For å finne utsnittet delte vi et A4-ark i fire like strimler og satte dem sammen til en liten ramme. Et utsnitt er rett og slett et bilde av en liten del av et større bilde. Når man tar et utsnitt av noe kan må fremheve spennende detaljer og oppdage nye ting ved et bilde som man verken hadde lagt merke til eller tenkt på tidligere.

Jeg valgte å ta bilde av dette utsnittet fordi jeg synes det var en fin måte å få det skakke huset i bakgrunnen av maleriet tydeligere frem på. I tilleg mener jeg at i forhold til de litt "kjedelige" og stive høyblokkene skjer det mye mer i utsnittet av det skakke huset, det er mye mer liv og bevegelse.

Middelalderen

Bysantinsk tid

Mosaikk

Mosaikk var en stor del av kunsten i det bysantinske kirkerommet. Mosaikk er mange små biter av et materiale, i ulike farger, satt sammen for å danne bilder og motiver. I den bysantinske kirkekunsten var mosaikkbildene laget av glass, ikke marmor som i antikken. Fordi mosaikken var laget av glass reflekterte veggene med mosaikk lyset i kirkerommet så det funklet og glitret. Dette ble sett på som et gjenskinn fra prakten i den himmelske by, Jerusalem.

Bruken av glorien som et tegn på guddommelighet i kristne billedframstillinger og ikoner er godt kjent, men ble først etablert som et fast kristent hellighetssymbol i bysantinsk tid. Glorien var en av flere symboler som ble etablert for å understreke guddommelighet, men som først ble brukt i forbindelse med keisere og kongelige.

Tusjtegningen nedenfor er av en mosaikkflis som fremstiller en påfugl og blomster. Mosaikkflisen kommer antagelig fra Nord-Afrika og er mest sannsynlig bare en liten del av en større gulvflate med mosaikk. Påfuglen er et svært vanlig motiv å finne i romersk og bysantinsk kunst, og den representerte ofte paradis, fornyelse og våren. At påfuglen ble sett på som et symbol på våren, kan tenkes å være fordi de praktfulle fjærene vokser frem hver vår. Påfugler ble assosiert med det himmelske riket, og manke velstående personer hadde derfor gjerne påfugler spankulerende rundt i hagen.

Gotikken

Ordet “gotikk” er opprinnelig en nedsettende betegnelse som ble brukt i renessansen om de germanske barbarene, goterne. Den kunstneriske og arkitektoniske stilen under renessansen ble sett på som en tilbakevending til de klassiske romerske og greske idealene, og under gotikken så man følgene av en stil som goterne hadde brakt med seg. I dag brukes navnet på den historiske perioden uten å ha noen form for negativ betydning.

Glassmaleri

I gotisk arkitektur finner man mange fargerike glassmalerier som gjengir tradisjonelle kristne motiver. Glassmalerier er laget av glassbiter i ulike farger og fasonger innfattet med bly. Glassmaleriene forbindes også med middelalderens syn på lyset som noe hellig; som en utstråling av det gudommelige. Lyset som kom inn i kirkerommet gjennom de store vinduene markerte Guds tilstedeværelse, og på samme måte som mosaikken i det bysantinske kirkerommet, ga det et gjenskinn av den himmelske salighet.

I kunst fra gotikken legges det vekt på de menneskelige og menneske-like sidene ved Jesus. Hans liv på jorden og hans død får større oppmerksomhet i kunsten, blant annet blir korsfestelsesmotivet svært sentralt. Senere i gotikken blir Jesu lidelse og smerte tydeligere fremhevet i kunsten, dette var for å vekke de troendes innlevelse og medfølelse. Korsfestelsesmotivet omfatter også alltid en sørgende Maria og en ung fremstilling av Johannes som trykker hånden bedrøvet mot kinnet.

Denne tusjtegningen er av et glassmaleri som fremstiller korsfestelsesmotivet slik det er beskrevet i teksten ovenfor.

Mønster og fargekontraster

Vi har nylig avsluttet en Photoshop-oppgave i faget "Kvalitet og dokumentasjon" som dreide seg om (som tittelen tilsier) mønster og fargekontraster. Oppgaven gikk ut på å arbeide med tre ulike fargekontraster for et flatemønster vi selv hadde laget.

For å få til flatemønsteret begynte vi å skissere ulike forslag til et mønsterelement, helt til vi kom fram til et utkast vi var fornøyde med. Vi fintegnet skissen for hånd, og scannet den inn for videre arbeid i Photashop. Deretter satte vi sammen mønsterelementet til en rapport (et "nytt" mønster med mønsterelementet som oppbygning). Rapporten brukte vi videre for å lage border, for til slutt å dekke et A4-ark med border (altså blir dette flatemønsteret).

Mønsterelement, rapport og flatemønster

De tre fargekontrastene vi skulle arbeide med var

• Varm/kald-kontrast
• Komplementærkontrast
• Kvalitetskontrast

Her er resultatet:

Varm/kald-kontrast

Komplementærkontrast

Kvalitetskontrast

Pop art

Denne oppgaven gikk ut på å lage et popart-bilde (eller "silketrykk") av et selvportrett. Vi valgte selv et bilde, og jobbet med det i Photoshop.



Første steg var å velge en bakgrunnsfarge og fjerne den originale bakgrunnen fra bildet (så vi fikk fargen som bakgrunn). Deretter endret vi motivet til svart-hvitt og jobbet med kontrasten. Neste steg var å endre farge på f.eks. ansikt, klær, hår osv. for hvert av de fire bildene vi skulle lage. Til slutt satte vi sammen de fire ulike silketrykkene til ett bilde.

Stoldekorering

Da er første oppgave gjennomført, og henger nå til betraktning i lang-gangen oppe på formgivningen. Oppgaven gikk ut på å dekorere en stol, skåret ut av et A4-ark, brettet og limt sammen, med noe som gjenspeiler personligheten vår eller betyr noe spesielt for oss.

Jeg valgte å dekorere den første stolen med notelinjer fra stykket "Londonderry Air". Først og fremst fordi musikk har betydd og betyr fremdeles veldig mye for meg, men også fordi det er et vakkert stykke.

Den andre stolen ble også en svart-hvit-stol. På den tegnet jeg med et hvitt stearinlys på baksiden av malen, og dro over blekk med en svamp før jeg skar ut stolen og brettet den sammen. Det du oppnår ved å bruke stearinlys og blekk er at når du drar blekket over stearinlys-tegningen vil blekket prelle av der det er stearin (det blir værende hvitt) mens resten vil bli farget svart. En ganske enkel, men kul effekt.

Tanken bak denne stolen var rett og slett at hvis man prøver, så kan man se det usynlige.



Den siste stolen du ser her (som egentlig var den første), var bare en "fargepørve" på tynt kopipapir, men det ble et ganske stilig bilde etter en tur innom Photoshop.